Siv H. 的个人资料Underfundigheter...照片日志列表 工具 帮助

日志


3月10日

Elling...

I kveld har jeg sett "Elsk meg i morgen", den siste Elling... Det var en blandet opplevelse for min del. I motsetning til mitt selskap, som syntes filmen var "morsom, men litt rar", så sitter jeg med en litt vond følelse i kroppen nå.

Jeg ser at Elling er akkurat så gal at vi kan ta avstand fra hans problemer og le av ham, men likevel så er han så normal at vi motvillig kjenner galskapen igjen i oss selv, om enn i en noe dempet form.
I alle fall gjør jeg det... og jeg er hellig overbevist om at vi alle trenger en Kjell Bjarne nå og da.
En som ikke nødvendigvis kan dette bedre enn oss, men som har hodet over overflaten akkurat når vi trenger ham mest, når vi ikke klarer å svømme selv. En som kan trekke oss opp, uten tanke for seg selv, av ren godhet. Takk til alle de som har vært min Kjell Bjarne opp gjennom tidene.

Livet er hellig
Kanskje ikke så herlig bestandig
Men alltid hellig


3月8日

Gullkorn...

"A painter paints pictures on canvas, but musicians paint their pictures on silence"

-Leopole Stokowski
3月7日

Mp3

Det fascinerer meg stadig hvor stor forskjell litt musikk i øret kan gjøre i hverdagen...
To dager i forrige uke stod jeg i nærmere en halvtime i bortoversnø og ventet på forsinkede busser. Den ene dagen med mp3-spiller, den andre dagen uten. Det er vel unødvendig å bemerke forskjellen på disse to venteperiodene...

Nå er det også slik at jeg er akkurat sånn passe distré at jeg ikke nødvendigvis husker hvilke sanger jeg har lastet inn på mitt lille vidunder til enhver tid, noe som gjør at det stadig dukker opp uante lyspunkter i hverdagen. Det kan for eksempel være Mattafix som synger Big City Life (Uten tvil en hyllest til en av Fredrikstads byoriginaler; City Leif) og gjør at man kan danse de siste hundre meterne til skolen, eller det kan være Kim Larsens "This is my Life" som gjør at jeg smiler bredt til alle jeg passerer.

Av og til kan det også ha mer bisarre utslag; som når man kanskje er litt ekstra følsom en dag (det skjer undertegnede ganske ofte), og Jonas Gardell sin "Aldrig skall jag sluta älska dig" uventet strømmer inn i ørene. Det er kanskje ikke så rart at man får noen undrende blikk når man sitter med et fårete, blankt blikk og smiler til den å-så-sympatiske bussjåføren...
Eller når man har hatt en ufattelig idiotisk dunke-hodet-i-veggen skrikekrangel med kjæresten sin en halvtime før man skal reise bort for helgen, sitter på toget og sutrer og Ani Difranco synger "You had time" bare for meg...

Det er godt jeg har sluttet å skamme meg over å gråte i offentlighet for lenge siden...
3月6日

Ekskursjon!

Det var torsdag kl 21:37 det begynte...
Da satt jeg på toget på veil til Det 12. Hannevold/Miller fagottsymposium
På det tidspunktet visste jeg hverken hva et symposium var, eller hva jeg skulle forvente på en slik tilstelning. Det eneste jeg visste, var at Per Hannevold har vært dirigent i Borge Musikkorps en gang på 70-tallet, og at de eldste hornistene beskrev ham som "svært målbevisst", noe som ikke nødvendigvis er en god ting i et korps som vårt... I Oslo kom den andre halvdelen av BMKs fagottgruppe med i reisefølget, og jeg frydet meg over å få noen å være nervøs sammen med. Nervøsiteten ble imidlertid dempet litt av gleden over å finne "sovepakke" i setet bestående av et grått fleecepledd, oransje ørepropper, en oppblåsbar, lilla pute og kledelige, røde øyemasker (ellerhvadetnåheter)

Vel fremme i Bergen hadde vi ikke gått mange meterne før Astrid begynte å skarre vilt og hemningsløst. Stum av beundring løp jeg bak henne der hun guidet oss sikkert gjennom gatene slik at vi både fikk spist frokost og dusjet i Sentrumsbadet før vi var på plass på Griegakademiet presis klokken ni. Usikre Østfoldfagottister som vi er, var vi svært spente på hva som ventet oss.
Og som Are sa; her sitter jeg som ensom fagottist hele året, og plutselig er det 30-40 stk av oss...
Det er intet mindre enn absurd... Særlig når alle skal spille på én gang, og det swingmusikk attpåtil... på et kjøpesenter! Glade, glade bergensere var det som stoppet og entusiastisk applauderte den skogen av lyd som hadde invadert Galleriet denne helgen... Eller som jeg overhørte fra informasjonen: "Ka E det her for nåkke?!?!?"

Men det var en fin helg... Vi har fått høre mye fin musikk, noen stykker oftere enn det som kan være sunt, vi har prøvd, feilet og innsett at det å lage rør er fryktelig vanskelig, vi har fått bekreftet at fagottene våre er akkurat så mye i ustand at det ikke er vår skyld at vi ikke spiller perfekt, vi har skeptisk observert Jim Lassen prøve å overbevise om at det er fint å spille jazz på fagott, og vi har forundret hørt superfagottister spille rasende fort uten respekt for hverken mengden tommelklaffer eller den gaflingen som stopper oss andre...

Bergen, derimot, så jeg ikke så mye til, bortsett fra det bittelille rommet vårt på Marken Gjestehus, Griegakademiet, konserten på Galleriet og de daglige lunsjene på Zupperia...
Jeg har nå i alle fall lært at man ikke sover på en sofa i to timer før man skal ta nattoget hjem... Da ender det bare med at man spiser for mye godteri, tar merkelige kunstbilder av egne kroppsdeler og skriver underlige artikler om seg selv mens man hører på Lars Winnerbäck over Finse...

Ja, det ER det mest nerdete jeg noen gang har vært med på, men det er fint å plutselig innse at det finnes flere som oss... Bråkete og vinglete, men snille innerst inne :)





3月2日

Altså JAG tror... *vifte med pekefingeren*

JAG tror... at mitt desidert mest maskuline trekk er at jeg har et umettelig behov for sympati i forbindelse med forkjølelse. Jeg forventer at alle i min umiddelbare nærhet skal se medlidende på meg og si "dakar" minst en gang i halvtimen, ellers er det bare å gå og legge seg.
Jeg er hellig overbevist om at jeg av en eller annen merkelig grunn pådrar meg forkjølelse oftest av alle jeg kjenner, og at når jeg først blir syk, så har jeg det tusen millioner ganger verre enn alle andre når de er syke. Dette baserer jeg selvsagt på det faktum at alle andre jeg kjenner klarer å ha et tilnærmet normalt liv selv om de er litt snufsete. De går på jobb, pleier familielivet og deltar i "extra curricular activities" lett som ingenting, mens jeg...? Har ikke en sjanse....
Jeg er ikke i stand til å tvinge den verkende kroppen min til å bevege seg noe sted, ikke engang utføre noe fornuftig der den er, jeg klarer knapt å få frem et ord, og det jeg sier minner mest om noe en skurefille ville liret av seg under vann dersom den kunne prate. La oss innse det; jeg klarer ikke engang å tenke pga alt gørr som ondskapsfullt samler seg og forstyrrer hjernen min...
Det største problemet er selvsagt snørr. Det renner og renner, ustoppelig, noe som medfører at jeg er avhengig av å løpe avgårde for å snyte meg hvert femte minutt, evt skremme vannet av alle innen tjue meters radius ved å tute som en middels stor afrikansk elefant.
Jeg sleper rundt på økonomiruller av toalett- og tørkepapir da kleenex er totalt ubrukelig for undertegnede, uavhengig av om de inneholder balsam eller ikke. Ja, av og til tyr jeg også til mammas økonomiløsning fra barndommen min; håndklær.
De siste dagers studier har nå medført at jeg kan dele inn snørringen i flere stadier...
Det begynner med en svak kløe i alle hodets åpninger, så er syndefloden løs. Det renner mer eller mindre blank guffe fra nese og øyne, slim samler seg i halsen, og ørene er jammen litt våtere enn vanlig de også... etter dette, som svar på mine bønner, kommer gjerne en periode der alt stopper opp. Det tetter seg til overalt, gjerne midt på natten, noe som forårsaker at jeg tror jeg skal bli kvalt fordi jeg ikke lenger kan puste med munnen lukket. Jeg innser kjapt at dette ikke er noe mer behagelig enn nesen som renner konstant, og begynner umiddelbart å ønske meg noe annet.
Deretter følger det verste av alt... nesen er tilsynelatende tett, men plutselig kommer det væske i rekordfart ut av den. Det er nytteløst å stoppe, man merker det aldri før det er for sent, og den eneste løsningen er å bøye hodet fremover, slik at man ikke får snørr på klærne.
En eller annen gang i løpet av disse stadiene kommer man uunngåelig til den grusomme erkjennelse "jeg spiser, men maten smaker ingenting" Hva er vitsen da???

Så jeg drikker min  ingefærte, smører nesen med Savex (som ofte fremprovoserer hysterisk nysing hvilket resulterer i at prosessen må gjentas i det uendelige), spiser hvitløk og vitaminer, men hjelper det...? Nei... Så er det nok et av mine lodd i livet.... *snufs*
2月25日

Ät inte...

Ok, jeg skal være ærlig... Jeg har kjæreste på Gressvik. Dvs; vi er ikke alltid enige om hvor kjærester vi er, men stort sett ser det i alle fall sånn ut. Det som er saken når man har kjæreste akkurat på Gressvik er at man vet aldri hva man skal forvente... ALDRI! Man kan tro man har skjønt det, tro man har forstått kjørereglene, innbille seg at man er på innsiden, men så plutselig...
 
F. eks i går kveld... jeg ble hentet, det var såpeglatt, og Lars Ivar hadde plutselig begynt å kjøre pent, bare det er noe å undre seg over. Vi krabbet altså avgårde i taushet da han plutselig vrengte opp lyden på anlegget og begynte å synge og bildanse til:
 
"Ät inte snö som blivit gul
 ät inte snö som blivit gul
 Snö som är gul är inte kul
 ät inte snö som blivit gul"
 
Jeg lover deg; man blir bare sittende og måpe... selv etter to år...
 
2月24日

*engstelig*

Sløvet av urolig søvn og ukristelig tidlig oppvåkning, åpnet jeg et tilfeldig magasin og leste med forskrekkelse:
 
"svømming er den eneste idretten du kan dø av å ikke kunne"
 
Hjelpeløs innså jeg at; jo, det ER kanskje en stund siden jeg har øvet meg, nå... Tenk om...
 
Dermed bestemte jeg meg sporenstreks for å kjøpe klippekort i svømmehallen ved første og beste anledning.
I samme øyeblikk tenkte jeg at det kanskje er greit å finne frem sykkelen snart også... nå som jeg har begynt på skolen igjen og hjernen overøses med ny informasjon daglig er det jo ikke godt å si HVA man har glemt siden sist..
 
2月23日

Dette er ikke et innlegg i kvinnesaken; bare en betraktning...

I dag, sånn i tolv over fire-tiden, satt jeg først på bussen og ventet på å komme frem til folkeuniversitetet for å lære mer om vitenskapshistorie.
Jeg registrerer at bussen stopper for langt, blondt hår og viftende øyenvipper, og som vanlig betrakter jeg med stoisk ro mennesket som tripper inn på bussen.
Det var ikke det at det var noe uvanlig ved henne, ikke noe oppsiktsvekkende, men jeg er nå engang vant til å sitte og observere mennesker, så det var flere detaljer jeg merket meg.
Særlig husker jeg at jeg la merke til den grønne jakken som var akkurat kort nok til å avsløre fem cm solbrun mage over den lyse olabuksen. Ikke at det er noe uvanlig i våre dager, bortsett fra at det i dag er 23. februar, og om ikke minusgrader, så i alle fall kaldt...
Videre moret jeg meg da jeg oppdaget, ikke én, men to kleslapper som flagret elegant over stringtrusekanten. Holdningen var en Pamela verdig, og jeg tillater meg å bemerke at det struttet både her og der, uten at jeg definerer legningen min noe annerledes av den grunn.
Den unge damen var selvsagt behørig sminket, og det hvite smilet sikrer henne sannsynligvis innpass på flere av byens utesteder i helgene... så pep det der foran: "et barn til Sarpsborg"

VIL ha!!!

Det verste med å ha lite penger er alt det man plutselig kommer på at man ønsker seg, alle de stedene man plutselig skulle vært og alt det man skulle gjort...
 
For eksempel har jeg akkurat nå en intens trang til:
 
Å kjøpe digitalkamera
Å dra og høre Mahlers 2. symfoni med Oslo Filharmonien i morgen kveld
Å fylle opp skapene med BARE sunn mat
Å kjøpe billetter til Lars Winnerbäck 5. april
Å kjøpe Roskilde billetter
Å være med på kurs med nevøen til Bear Heart om to uker
Å dra på akefest på Hadeland helgen etter der igjen
Å kjøpe ny kasse til fagotten min som er lett og deilig og bære
Å kjøpe meg nytt notestativ
Å ha råd til å reise og besøke Anna i Ungarn i mai
Å kjøpe meg ny telefon
Å kjøpe meg briller
Å kjøpe meg nye treningssko
Å ta lappen, evt kjøpe meg en fin liten moped
 
 
Jaja... *sukk*
2月20日

*Gruble*

Når man vet at man snart kan spørre en som har tilgang til all informasjon som finnes om hva som helst... hva spør man om da? 
 
2月17日

Svinesalg på Videosjappa...

Det er ikke nødvendigvis det at jeg har noe i mot å stå opp tidlig...
That is; dersom det handler om å gjøre noe fornuftig...
 
Å stå opp tidlig for å stå i en videobutikk og pakke cover ned i esker, for så å pakke nye cover opp igjen, og attpåtil bli betalt med luselønn, det er ikke noe jeg kaller fornuftig. Og unnskyld meg, Fredrikstads befolkning, men det er faktisk utrolig hvor lite oppmerksomme dere kan være til tider, og ikke minst hvilke merkelige spørsmål dere kan stille... "Er det 30 filmer for 10 kroner?" Jeeez...
 
Men... la oss ikke undervurdere dagen, man lærer noe, også på Showtime.
I dag har jeg f eks lært at i godterireturverdenen (denne gang kjærlighet-på-pinne-retur-verdenen), der er 172 + 400 lik 1000. Det betyr altså at antall kjærligheter på pinne som kommer til å figurere på neste nachspiel er noe tilsvarende
Ellers har vi ikke lært, sjefen min og jeg, men innsett at man kan være flink selv om man er klønete. Faktisk så klønete at man er en fare både for seg selv og sine omgivelser, men han er snill når han gir meg "papirferie" på få timers varsel, da *telle femtiøringer*
 
Dessuten har jeg jo fått ekstremtrening i å leke Securi-tass, med tilhørende strenge
øyebryn og krumme armer, det kan komme til nytte når som helst.
Mot slutten av arbeidsdagen kom Guro svevende som en oppmuntrende, men svært forkjølet engel, men hun lekte litt kostbar i forhold til morgendagens fyllerangel på Nabbetorp... vi får se, vi får se... *mekke ingefærte til G*
 
*du er litt morsom óg, for du er så full av bull*

Torsdag er Quizdag :)

Da var det tid for den syvende omgangen i sesongens quiz.
 
Oppmøte til første omgang var kanskje litt labert; vi teller undertegnede, Guro og Morten. Heldigvis kom Tove, Aud og Frode (uvisst om den joviale trønderen faktisk het Frode, men det passer, så hvorfor ikke...) kravlende etter å ha vært på meditasjonsforedrag på Hotell Fontenen, så vi stilte sterkere til den fryktelig vanskelige andre omgangen.
 
Kveldens spørsmål:
 
1. Hva var det Dick Cheney EGENTLIG var ute og jaktet på da han kom til å treffe jaktkameraten sin i ansiktet?
2. Finnes det dyr som anvender fotosyntese for å overleve?
3. Hvem synger? (her skulle jeg gjerne hatt en fancy link, men er man ny på blogging, så er man)
4. Hvor gjemte de første kristne seg for Romerne?
5. Hva heter heltinnen i bøkene til Anne Holt?
6. Hvor mye veier en curlingstein?
7. Lydopptak fra OL i Calgary; hvem snakker?
8. Hvor finner vi svamplegemet i kroppen?
9. Hva heter tegneserien Elfquest på norsk?
10. Hvem har malt bildet Dream caused by the flight of a bee around a pomegranate one second before waking up?
11. Hvilket engelsk fotballag spilte tidligere på Baseball Ground, men har nå Pride Park som sin hjemmearena?
12. Hvem synger?
13. Hvilken superstjerne er nylig operert for brokk?
14. Hvilken by ble tidligere omtalt som Norges Venedig, men er nå mest kjent for sitt trafikknutepunkt og et potetprodukt?
15. Nevn ett år Trygve Bratteli var statsminister
16. Lydopptak av en NRK-reporter som dekker merkelige ting som undervannskulekjøring (sit. Quizmaster)
17. Hva slags kake liker amerikanerne å sende til hverandre i juletiden?
18. Hva slags bil kjører James Bond ofte rundt i?
19. Hvilken øy har AUF sommerleir på?
20. Lydopptak av sang; hvem har originalmelodien? Böse Onkels eller Die Lokalmatadore?
21. Hva er cyklamat?
22. Hvilken viktig matsort har vi fått fra indianerne? (ikke potet)
23. Hvem synger?
24. Hvilket folkerikt land i Europa har ennå ikke hatt sommer-OL (regner ikke med Tyrkia eller de tidligere Russiske landene)
25. Hvilken skuespiller har spilt både i Ghostbusters, Working Girl og I gorillaens rike?
26. Hva kaltes artilleriet før krutt og kanon ble oppfunnet?
27. Lydopptak av reklame; hva reklameres det for?
28. Hva heter rockepresten i Vålerenga kirke?
29. I hvilket land ligger Transsylvania?
30. Stikkord: 1600-takket, Tallet 30. Hva skal jeg frem til?
31. Er det sant at Barbie og Ken har gått fra hverandre?
32. Hva kommer muligens snart til å bli forbudt i Storbritanni?
33. Når var bob en OL-gren første gang? 1924, 1936 eller 1952?
34. Hvor lå Løen super?
35. Hva lager Marshall?
36. Hva kalles den spesielle typen for japansk selvmord der man skjærer opp magen med kniv og lar innvollene velte ut?
37. Lydopptak. Hvilken sport kommenteres?
38. Enda et elendig OL-spørsmål som jeg ikke har brydd meg om å huske
39. Er Gibraltar en øy?
40. Coverlåt. Hvem hadde originalen?
 
Gratulerer til Tøfære enn Åge som fikk 29 poeng totalt og kom på 3. plass *stormende jubel* (1. plass fikk 31 poeng)
De gale svarene var 1, 2, 3, 11, 16, 20, 21, 23, 24, 26, og 33.
Nå skal det også sies at undertegnede mumlet om 38 millioner innbyggere i Polen ved ett tilfelle, og at kjære Morten (mr knowledge beyond imagination; 19,96 da, eller?) kastet ut ordet "katapult" på akkurat riktig sted uten at vi andre tok noen notis av det, så alt i alt har det vært en lærerik kveld :)
 
Særlig har vi lært i dag at Sif virkelig trenger briller, at man ikke skal stole på det quizmaster sier i røykepausen, at det er latterlig glatt i undergangen i St Croix-krysset og at noen ganger er det trangt i en optimistseng uansett hvor glade man er i hverandre ;)
 
God kveld
 
P.S: Lærdom i natten: Den joviale trønderen HET Frode og er tilogmed dikter.